Praksisrapport fra Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved HiO

Linn Steen-Hansen fra Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høyskolen i Oslo har skrevet en praksisrapport om Innsikt og Informed Individual - samt utført en survey blant andre studenter. Svar på denne undersøkelsen vil kunne si noe om det er mulig å endre brukeradferd ved å øke mengden betrodd, tilgjengelig og relevant informasjon.

Innhold

 

Innhold. 1

Innledning. 3

Metode. 4

Teori 5

Tall og analyse. 8

Avslutning. 13

Litteratur 15

Vedlegg 1. 16

Vedlegg 2. 23

Vedlegg 3. 24

 

 

 

 

Innledning

Jeg hadde min andre års praksis på Bibliotek- og informasjonsvitenskap hos den ideelle organisasjonen Informed Individual. Denne rapporten ble utabeidet i praksisperioden, 30. april – 1. juni 2012. Informed Individual arbeider for å løse problemet med asymmetrisk informasjon. Kort fortalt betyr asymmetrisk informasjon at selgere ikke ønsker å fortelle kjøpere om negative aspekter ved en vare, som for eksempel hvordan den er produsert, helsefarer, miljøpåvirkning, overprising og så videre. Dagens informasjonsmodeller har mange utfordringer, blant annet med tilgang, tillit og mengde (Asymmetrisk informasjon 2011). Informed Individual har laget en tillitsbasert informasjonsmodell som adresserer disse problemene. De arbeider med å bygge opp en infrastruktur for behandling av informasjon som skiller data, tolkning og distribusjon  (Informed Individual 2012). De lanserer om kort tid en mobil applikasjon, Innsikt, som lar brukerne velge noen de selv ønsker å stole på, og så får se informasjon tolket av disse betrodde partene. Brukerne leser av strekkoder på varer med mobiltelefonen, og får opp tolkninger av varene gjort av brukernes betrodde parter. Teorien er at brukerne i større grad vil ta verdi- og helsebaserte valg hvis de får lettfattelig tilgang til betrodd informasjon, og i mindre grad bli påvirket av markedsføring. Jeg ønsket, gjennom min undersøkelse, å finne ut noe om sannsynligheten for at folk vil ta en slik applikasjon i bruk og om tjenesten har potensialet til å bli populær. Jeg ville også undersøke hva brukerne ønsker av tjenesten og hvilke muligheter applikasjonen har til å endre handlemønstre. I den forbindelse ville jeg ha svar på følgende spørsmål:

  • Hvilken informasjon knyttet til varer er relevant for brukeren?
  • Hvilke varer og tjenester vil brukerne vite mer om?
  • Hvem stoler brukerne på?
  • Vil brukerne stole på at applikasjonen er nøytral?
  • Vil applikasjonen endre adferd? Vil brukeren ta verdibaserte valg, selv om det koster mer?
  • Vil en slik applikasjon kunne endre brukernes selvfølelse?
  • Vil applikasjonen øke brukernes forventninger til tilgang på informasjon?
  • Vil brukerne forstå og akseptere begrensninger, som at data mangler eller at løsningen er uferdig?
  • Vil brukerne ønske sosiale og kollaborative funksjoner, som deling av filtre og å lage egne filtre?

Svar på denne undersøkelsen vil kunne si noe om det er mulig å endre brukeradferd ved å øke mengden betrodd, tilgjengelig og relevant informasjon. Håpet er at den vil kunne bidra til å forme informasjonsmodellene lagt til grunn, og kanskje også legge til rette for videre undersøkelser rundt informasjons asymmetri og tekniske løsninger på problemet.

Metode

Målet for undersøkelsen var altså å finne ut hvordan Innsikt bør utvikles basert på et brukerperspektiv. Det er derfor etter min mening mest interessant å få et overblikk over hva mange brukere ønsker seg av tjenesten og hvilken innvirkning de tror den kan ha. Jeg valgte derfor kvantitativ metode som grunnlag for undersøkelsen og har i den forbindelse utviklet et semistrukturert spørreskjema. De fleste spørsmålene har oppgitte svaralternativer der respondentene krysser av det som passer. For å veie opp for eventuelle mangler ved svaralternativene har allikevel en del av spørsmålene svaralternativet «annet» og respondenten blir bedt om å spesifisere. Et av spørsmålene stilles også helt åpent fordi det her var ønskelig at respondentene ikke skulle påvirkes av svaralternativer. Jeg spør i stor grad etter respondentenes meninger. I følge Johannesen, Tufte og Christoffersen som skriver som samfunnsvitenskapelig metode, er det da en forutsetning at respondentene har kunnskaper om det aktuelle temaet, slik at de faktisk har en mening om det. Jeg har derfor forsøkt å gi en kort og grei beskrivelse av temaet for undersøkelsen i e-posten slik at de skal kunne ha forutsetninger for å svare. (Vedlegg 2.) Når man spør etter folks meninger, må man være klar over at det er deres meninger og ikke nødvendigvis hva de ville gjort i virkeligheten. Det er alltid en mulighet for at det oppgids edle hensikter som ikke følges opp (Johannsesen, Tufte & Christoffersen 2010 s. 269-270).

Utvalget besto av studenter fra forskjellige studieretninger ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Denne homogene gruppen var interessant fordi de fleste studenter har dårlig råd samtidig som de ofte er samfunnsengasjerte. Jeg ønsket å undersøke om pris alltid ville være det viktigste for denne gruppen, eller om også andre elementer hadde betydning. I første omgang ble spørreskjemaet sendt ut til 511 studenter. Det var tenkt en stratifisert utvelgelse der et bestemt antall enheter skulle bli trukket ut fra hvert institutt, men i praksis var det enklere å bruke e-postlister. Dermed ble utvalget noe mer tilfeldig. Etter noen dager viste det seg desverre å være svært dårlig svarrespons. Dette kan handle om at det var midt i eksamensperioden og at å bruke studenter som respondenter derfor ikke var det beste valget. Jeg tror allikevel at hovedgrunnen er at det ikke var mulig å klikke direkte på lenken til spørreskjemaet i e-posten. Man måtte kopiere den og lime inn i ny fane. Det kan være en del som rett og slett trodde at lenken ikke fungerte. Dette hadde jeg ikke skrevet noe om i e-posten, noe jeg absolutt burde gjort. Jeg sendte ut spørreundersøkelsen til flere respondenter, og opplyste om dette med lenken i e-posten. Dette sørget for nok svar til å fylle kravet til denne rapporten.

Teori

Som teoretisk bakgrunn er det tatt utgangspunkt i User-centered-design (UCD) og Malcolm Gladwells bok «The tipping point», der forfatteren beskriver en del elementer som bør være til stede for å få et produkt eller en tjeneste til å bli populær. UCD er en innfallsvinkel som har som fokus å skaffe informasjon om de menneskene som skal bruke produktet eller tjenesten som planlegges, designes og utvikles. På hjemmesiden til Usability Professionals' Association (UPA) finner man den internasjonale standarden som ligger til grunn for mange UCD-metoder, ISO 13407: Human-centered design process. Denne modellen definerer en generell prosess for å inkludere menneskelige aktiviteter i prosessen, men den spesifiserer ingen eksakte metoder. Modellen består av fire steg som bør tas når man opererer med UCD.

  1. Spesifiser i hvilken kontekst produktet vil bli brukt. Identifiser menneskene som kommer til å bruke produktet, hva de kommer til å bruke det til, og under hvilke omstendigheter de kommer til å bruke det.
  2. Spesifiser krav eller behov. Identifiser eventuelle forretningskrav eller brukermål som må møtes for at produktet skal oppnå suksess.
  3. Skap designløsninger. Denne delen av prosessen kan gjøres skritt for skritt og bygges opp fra et grovt konsept til et ferdig design.
  4. Evaluer design. Det viktigste med denne prosessen er at evalueringen, ideelt sett gjennom brukertesting med faktiske brukere, er en like integrert del som kvalitetstesting er ved utvikling av software.

Det er i denne omgang lagt hovedvekt på punkt en, to og tre beskrevet ovenfor. Spørsmål 4, 5, 6, 7, 12 og 13 har sitt grunnlag i punkt to. (Vedlegg 1.) De skal identifisere hvilke krav brukerne vil stille til applikasjonen og hvike behov den skal dekke. Spørsmål 13 vil også kunne si noe om punkt tre, da dette vil kunne avdekke hvor tolerante brukere vil være ovenfor en foreløpig uferdig løsning. Spørsmål 8, 9, 10, 11, 14 og 15, samt de tre første spørsmålene, handler om punkt en. De forteller noe om menneskene som forhåpentligvis skal bruke applikasjonen og hva de kommer til å bruke den til. De sier også noe om hvordan applikasjonen vil bli brukt og om det er interesse for sosiale funksjoner og deling av informasjon. De gir også en er viktig pekepinn på om Innsikt kommer til å få inn bruker-generert data. Spørsmålene skal også gi svar på om applikasjonen faktisk har mulighet til å endre brukeradferd, i så fall på hvilken måte, og om den vil kunne påvirke brukernes selvfølelse. De vil også si noe om hvorvidt brukerne oppfatter applikajsonen som nøytral eller ikke. Det er viktig for Informed Individual å fremstå som nøytral i forhold til den informasjonen applikasjonen stiller til disposisjon. Hvorvidt brukerne oppfatter denne nøytraliteten eller ikke, vil kunne gi en pekepinn på om man bør understreke dette enda tydeligere.

The Tipping Point kan beskrives som en slags oppskrift på hvordan man kan få for eksempel et produkt eller en tjeneste til å «tippe», det vil si ta av, slik at mange begynner å bruke det. For eksempel kan man si det slik at Facebook «tippet» i Norge rundt første halvdel av 2007 (Facebook 2012). Uansett hva det er snakk om, er det alltid noen essensielle elementer som må være tilstede når et produkt «tipper». Jeg skal utforske noen av disse elementenes tilstedeværelse i applikasjonen, og dermed Innsikts muligheter til å hjelpe produkter til å bli populære. Jeg vil som nevnt også se på om Innsikt selv har potensialet til å «tippe».

Gladwell snakker i sin bok om «Loven om de få». Han mener at det er noen få, spesielle mennesketyper som er essensielle når det gjelder å få noe til å «ta av». Disse kaller han Koblere, Kjennere og Selgere (Gladwell 2001 s. 36). Koblere kjenner en mengde mennesker. De er av den typen som kjenner alle. Man kan si det slik at en Kobler «samler på folk». De har også et bein i flere leire. Gjennom en kombinasjon av personlige egenskaper som selvtillit, sosialitet, nysgjerrighet og energi klarer de å fungere innenfor mange forskjellige subkulturer og nisjer (s. 49). Det er disse menneskene som i hovedsak sprer ryktet om nye produkter og tjenester gjennom jungeltelegrafen. Mange PR-folk hevder at på grunn av reklamens allestedsnærværenhet, er jungeltelegrafen den eneste formen for overtalelse vi i det hele tatt responderer på lenger (s. 34). Mens Koblere samler på folk, samler Kjennere på informasjon. De vet hvor man får den beste prisen og den beste kvaliteten. De vet hvilket produkt akkurat du trenger for ditt behov, og de elsker å gi deg råd og tips om hva du bør kjøpe. Det viktigste ved Kjennere er at de deler den informasjonen de har ut i fra et oppriktig ønske om å hjelpe. I følge Gladwell er dette en svært effektiv måte å skaffe seg oppmerksomhet på (s. 63). Kjennere er i virkeligheten informasjonsmeklere som alltid er ute etter mer informasjon som de kan få i bytte for den de deler ut, slik at de kan utvide sin formidable database og gjøre den enda større og og den enda mer nyttig. En god Selger er en karismatisk person med en egen evne til å smitte andre med sine følelser (s. 86). Det vil derfor være slik at en entusiastisk Selger som virkelig liker et produkt, vil kunne påvirke andre til å like produktet og overtale dem til å bruke det. Bevisst brukt er disse tre mennesketypene sammen en svært effektiv markedsføringstrategi.

Det er ikke bare hvem som sprer nyheten som har betydning for om den «tipper» eller ikke. Ikke overraskende har selve nyheten også sin betydning. Gladwell snakker i denne forbindelse om Klistrefaktoren. Er nyheten, produktet, tjenesten eller liknende, så minneverdig at den kan anspore til handling eller skape endring? (s. 92). Vil den ha evnen til å «klistre seg fast», ha en vedvarende effekt, og bli brukt om og om igjen? Det kan være nærliggende å tenke seg at Klistreeffekt vil oppstå når et produkt eller en tjeneste gir dem som bruker det bedre selvfølelse. Sannsynligheten er stor for at man fortsetter å bruke noe som får en til å føle seg bra.

Spørsmål 4, 5, 6 og 7 gir svar på hvordan Innsikt kan utvikles for å fylle rollen til en god Kjenner. Innsikts mål er å sitte inne med den informasjonen brukeren er ute etter, fra de partene de ønsker den fra. Det er derfor viktig å vite hvilken informasjon de vil ha, og hvem de stoler på. Spørsmål 14 vil dessuten kunne gi svar på om Kjennerens informasjonsmekling vil fungere, gjennom at brukerne selv også bidrar med informasjon. Hvis Innsikt kan få rykte på seg for å være en god Kjenner, er sannsynligheten der for at også de menneskelige Kjennerne i neste omgang går ut og anbefaler applikasjonen. Spørsmål 15 skal gi svar på om respondentene kunne tenke seg en sosial funksjon slik at det som skannes og legges inn kan deles og diskuteres på Internett. Digitale sosiale funksjoner har mange av de samme egenskapene som en god Kobler. De «er i kontakt med» svært mange mennesker, og fungerer innenfor de fleste samfunnslag og subkulturer. Tanken er at denne sosiale funksjonen kan fungere som en slags Kobler som kan spre nyheten om Innsikt. Det er derfor viktig å få en indikasjon på om det er interesse for dette eller ikke. Applikasjonen har også potensialet til å fungere som en Kobler mellom dem som bruker den og de varene de ønsker å kjøpe. Dette kan for eksempel gjøres med en tipse-funksjon der Innsikt tipser om varer eller tjenester de tror brukeren vil ha interesse av. Spørsmål 10 gir svar på om Innsikt kan gi folk bedre selvfølelse fordi de, gjennom å bruke applikasjonen, lettere kan ta reflekterte valg på handleturen. Dette vil i neste omgang kunne skape den entusiasmen som skal til for at gode Selgere klarer å overtale andre til å ta tjenesten i bruk. Som nevnt ovenfor kan god selvfølelse sannsynligvis også påvirke Klistreeffekten i positiv retning.

Tall og analyse

Alt i alt svarte 50 respondenter på undersøkelsen. Alle tabeller det henvises til her er lagt med i vedlegg 3. På spørsmål om hvilke type varer respondentene var interesserte i informasjon om, rager mat og drikke øverst på listen. Hele 95,9 % var interessert i informasjon om dette. 71,4 % var interessert i informasjon om kosmetiske produkter og 63,3 % i klær og tilbehør. 57,1 % var interessert i informasjon om husholdningsartikler, og 51 % var interesserte i teknologiske artikler. Disse tallene virker nokså naturlige. Det er nærliggende å tenke seg at folk vil være interesserte i informasjon om den varetypen de er mest tilbøyelig til å kjøpe. Den store interessen for mat og drikke kan derfor handle om at det er varer alle trenger, og at det er noe vi putter inn i kroppen. Vi vil vite hva vi får i oss. Klær er også noe alle bruker. I tillegg har det vært en del i media rundt utnyttelse og brudd på menneskerettighetene ved klesproduksjon, noe som kan føre til at folk er opptatt av informasjon om nettopp dette. Etter at hormonapplikasjonen til Forbrukerrådet ble lansert, har det vært mye fokus på hormonforstyrrende parabener i kosmetiske produkter, og her ligger nok mye av forklaringen på at disse produktene kom på høyt opp på listen. I tillegg er 79,6 % av respondentene kvinner, noe som sannsynligvis også påvirker dette tallet. Filtrert på bare kvinnelige respondenter viser tallene at hele 82,1 % er interesserte i informasjon om kosmetiske produkter. Litt overraskende var det bare 42,9 % som hadde interesse av informasjon om leker og utstyr til barna. Filtrert på kvinner var ikke tallet høyere enn 43,6%. Sannsynligvis er dette fordi mange av respondentene ikke er foreldre enda. Det er mulig at dette tallet ville vært betraktelig høyere hvis respondentene besto utelukkende av småbarnsforeldre. Kanskje burde det vært stilt et filterspørsmål om barn, slik at man kunne filtrert på dette og få tydeliggjort dette resultatet. Nederst på listen med 28,8 %  havnet møbler. 38,8 % var interessert i kjøkkenutstyr. Ingen svarte at de ikke visste hvilke varer de var interesserte i informasjon om. Respondentene hadde også anledning til å krysse av på «annet» og ble bedt om å spesifisere. Her kom det frem at det ville være interesse for informasjon om nettsteder, bøker, biler, og matrettene på restauranter. Dette viser at uansett varetype vil det alltid være en betraktelig prosentandel som er interessert i informasjon om varen og som vil ha behov for en god Kjenner som kan gi dem den informasjonen.

Når det gjelder hva slags informasjon respondentene var interesserte i var, ikke overraskede, pris det absolutt viktigste. 98% svarte at de var interesserte i å vite prisen. 77,6 % var opptatt av kvalitet, 73,5 % av hva varen inneholder og 55,1 % i om varen kunne frembringe allergiske reaksjoner. Nå vet man ikke hvor mange av respondentene som faktisk hadde allergier fordi det ikke var laget noe filterspørsmål på dette. Hadde det vært gjort, ville man kanskje oppdage at en enda høyere prosentandel blant allergikere ville vært interesserte i informasjon om allergener. 53,1 % var interesserte i hvilken bedrift som produserte varen. Mye av dette er informasjon som ofte står på pakningen eller er tilgjengelig andre steder. En applikasjon som Innsikt vil allikevel kunne spare forbrukerne for en del tid som går til å lese på pakningene eller lete opp informasjonen. De vil raskt kunne få opp den informasjonen som er relevant for nettopp dem.

Den gledelige nyheten er at nesten halvparten, hele 46, 9%, ønsket informasjon om varen var fremstilt i henhold til menneskerettigheter, mens 40,8 % ville vite om varen var økologisk. Litt skuffende var det at bare 18, 4% var interesserte i Co2-forbruk, og noe overraskende at bare 30, 6% var interesserte i pakningsgrad og 26,5 % i næringskjede, i og med at disse ofte er med på å påvirke pris. Betydningen av ordene pakningsgrad og næringskjede ble forklart på spørreskjemaet, men det er mulig det ikke var godt nok forklart eller tydeliggjort, og at dette er noe av grunnen for de lave tallene. Sannsynligvis burde også Co2-forbruk vært forklart for å tydeliggjøre betydningen av dette. 57,1 % var interessert i helseaspekter ved varen, men helseaspekter er et såpass generelt begrep at det egentlig ikke forteller oss så mye. Dette burde vært konkretisert. Allikevel sier det oss noe at 46,9 % var interessert i hvorvidt varen er genmodifisert og like mange er interessert i hvilke e-stoffer varen inneholder.

Også her hadde respondentene muligheten til å svare «annet» og spesifisere. Det kom da frem at det var interesse for informasjon om seriøse tester som var blitt gjennomført. Det var også interesse for hvor pengene man betaler ender opp, for eksempel om de går til bøndene som produserer varen eller til de store kjedeeierene. Dette viser tydelig at respondentene absolutt er interesserte i informasjon om det de kjøper. Hva slags informasjon det er interesse for, er som ventet noe variert, men det er tydelig at pris, helseaspekter, økologi og menneskerettigheter er viktige elementer. Under «annet» ble det også nevnt interesse for hva venner synes om varen og hvilke brukeropplevelser som finnes der ute. Dette tyder på at det er interesse for en sosial funksjon, og for å abonnere på filtre fra venner og kjente.

Men hvem skal stå for den informasjonen respondentene vil ha? Hvem stoler forbrukerne på? Det bør nevnes at dette spørsmålet må kritiseres fordi det ikke er nyansert nok. Det ble tatt et valg om å i første omgang få en generell oversikt over hvilke aktører som innehar mye tillit hos folk flest, av hensyn til spørreundersøkelsens lengde, samt rammene for rapporten. Det var ønskelig å få svar på dette spørsmålet blant mange, og var derfor nødvendig å forenkle en del. I neste omgang kunne et slikt spørsmål utvides, og man kunne spesifiserte aktørene i større grad. Det er klart at man stoler på informasjon fra forskjellige aktører ut i fra hva det er man skal kjøpe eller hvilken informasjon man er ute etter. For eksempel stoler jeg på Oikos Økologisk Norge når jeg vil vite om en vare er økologisk fremstilt, men ikke til å råde meg om hvilken flatskjerm som er best. Jeg stoler på at Friends Fairtrade kan fortelle meg om en vare er rettferdig produsert, men ikke hvor jeg får den beste bleieavtalen. Det er altså ikke tatt høyde for disse nyansene her, men tallene kan allikevel fortelle oss noe om hva slags aktører Innsikt bør satse på å få i gang et samarbeid med.

Det viste seg at hele 66,7 % stolte i stor grad på at opplysningskontorene kunne gi verdifull vareinformasjon. Også ideelle organisasjoner og interesseorganisasjoner scoret høyt med henholdsvis 45,7 % og 45,8 % som i stor grad stolte på dem. 41,3 % stolte i stor grad på nettforum der eksperter med spisskompetanse diskuterer. Ganske interessant er det at bare 17 % stolte i stor grad på det som står på pakken, og 4,2 % stolte i stor grad på media. Nå skal det sies at mange stoler i noen grad på disse aktørene, henholdsvis 70,2 % og 62,5 %. Det er også interessant å se at 25,5 % i liten grad stoler på produsenter, og 33,3 % stoler i liten grad på media. Men svaralternativet media burde vært mer spesifisert. Det vil som oftest være gjennom et medium at forbrukerne skaffer seg informasjon. Alle aktørene nevnt ovenfor deler sin informasjon gjennom et medium og også Innsikt vil være en del av dette media. Kanskje ville det vært mer interessant å finne ut i hvilken grad respondentene stoler på reklame.

De aller fleste stolte i noen eller stor grad på venner og familie, igjen et tegn på interesse for at enkeltindivider skal kunne opprette filtre som andre kan abonnere på. Respondentene fikk også et helt åpent spørsmål der de ble bedt om å oppgi andre de mente burde nevnes som betrodde parter. Her kom en del konkrete eksempler fram som Forbrukerrådet, Initiativ for Etisk Handel (IEH), Stiftelsen Miljøfyrtår, diverse utvalg og råd i Storting/Regjering, Departementene, fhi.no – matportalen til helsedirektoratet med mer. Det ble også ytret ønske om å høre meningene til forskere og journalister som bedriver gravejournalistikk. Det er tydelig ut fra dette at respondentene ønsker informasjon fra seriøse aktører som ikke har noe å tjene på den informasjonen de gir ut. Kanskje kan man si det slik at det er interesse for en vennligsinnet Kjenner som deler sin informasjon ut i fra et oppriktig ønske om å hjelpe.

Vil så relevant vareninformasjon kunne påvikirke handlemønstre? Hele 46,9 % av respondentene tror helt klart at å ha relevant vareinformasjon tilgjengelig i kjøpsøyeblikket vil kunne påvirke deres valg når de handler. 42,9 % tror det. Bare 4 % sier sannsynligvis ikke eller nei, og 6,1 % sier kanskje. Dette betyr at i beste fall vil 95,3 % av forbrukerne bli påvirket av å ha relevant informasjon om varen tilgjengelig når de skal handle. Det kan dermed slås fast at Innsikt vil kunne ha en innvirkning på forbrukernes handlemønster. Men på hvilken måte? For å undersøke dette ble det stilt et åpent spørsmål for å unngå at respondentene skulle bli påvirket av svaralternativ. Gjennom disse svarene kom det frem et sterkt fokus på økologi og menneskerettigheter, og også på helseaspektene ved et produkt. Det kan se ut som om det i stor grad er den prosentandelen som har svart at dette er viktig for dem, som har valgt å skrive noe her. Her er noen eksempler:

«Det ville åpnet en ny virkelighet der jeg selv kunne forme verden slik jeg vil den skal være. Dette ved å støtte aktørene som gjør noe bra (ved å velge hvilke produkter jeg kjøper), og boikotte de som gjør ting jeg synes er forkastelige. Det vil flytte makten fra bedrifter uten moralsk ryggrad - hvis (stort sett med unntak såklart) sitt hovedmål i bunn og grunn er å tjene penger pga lojalitet til aksjonærer, til meg som bryr meg om andre ting som f.eks en verden der mennesker ikke blir utnyttet for kapitalistiske formål. Jeg ville også kunne velge å stole på eksisterende forskning eller personer som jeg stoler på til å velge matvarer og husholdningsartikler passende for min helse.»

«Jeg ville konsekvent valgt den varen som tilfredsstiller miljøets krav til god og bærekraftig produksjon (innenfor visse prisgrenser).»

«Jeg ville kanskje latt være å kjøpe produkter mer kritikkverdige når det gjelder menneskerettigheter og klima. Dessuten ville troverdige faktaopplysninger kanskje ta knekken på diverse helsekost og slankemidler med "dokumentert effekt".»

«Jeg kunne valgt et dyrere produkt som tilfredsstiller mine ønsker om hvordan et produkt blir fremstilt, fremfor et billigere som ikke gjør det.»

Disse eksemplene er tatt fra de mer velformulerte svarene, men mange av de andre har det samme budskapet i et noe mer oppstykket og stikkordbasert språk. For Informed Individual er dette hyggelig lesning, da det bekrefter at mye av deres hensikt med Innsikt vil få gjennomslag. Det ser ut til at en del brukere faktisk vil være villig til å ta verdibaserte valg selv om det koster noe mer. Også studenter.

Det viste seg faktisk at respondentene også tror det vil påvirke selvfølelsen deres å kunne ta valg basert på egne holdninger og verdier. Litt over en fjerdedel, 26,5 % tror selvfølelsen ville blitt mye bedre, mens hele 46,9 % tror selvfølelsen ville blitt bedre. Bare 26,5 % tror ikke det ville påvirket selvfølelsen og ingen tror at selvfølelsen ville blitt verre. Dette er svært positivt. Som nevnt er teorien at et produkt som øker brukerens selvfølelse vil kunne gjøre produktet lettere å «selge» og samtidig ha en god klistreeffekt. Det tyder også på at hovedvekten av de tilfeldig utvalgte respondentene er folk som faktisk bryr seg om hva de kjøper, og som vil merke seg det når de velger noe som bidrar til rettferdighet og bevaring. Dette gir Informed Individual en pekepinn om at det vil være et marked for applikasjonen.

Når det gjelder respondentenes oppfatning av Innsikts evne til nøytralitet er ikke tallene fullt så oppmuntrende. Over halvparten tror applikasjonen kan være middels nøytral og bare 4,2 % tror den vil kunne være helt nøytral. 14,6 % mener den kan være ganske nøytral. Det er ikke så lett å forklare disse tallene, men noe av grunnen kan være at det ikke har vært fremstilt tydelig nok hvordan applikasjonen skal fungere i spørreundersøkelsen. Dette understøttes ved at det faktisk er så mye som 18,8 % som har svart at de ikke vet hvor nøytral applikasjonen kan være. På den lyse siden er det bare 6,1 % som tror applikasjonen vil være svært lite nøytral og bare 2,1 % tror den slett ikke vil være nøytral. Men det er tydelig at det må utføres nøye tankearbeid for å finne ut hvordan man enklest mulig kan fremstille informasjonsmodellen som ligger til grunn for Innsikt basert på filtre og tillit. Det bør nok også gjennomføres nøyere undersøkelser og brukertesting på dette området.

Det kan virke som om bruk av Innsikt ikke vil føre til forventninger om økt tilgang på informasjon hos brukerne. Bare 8,2 % forventer at all informasjon som finnes skal være tilgjengelig. Dette lave tallet kan allikevel bygge på en misforståelse. Det er her ment all informasjon som finnes om et spesielt produkt, en bedrift eller ingrediens, men svaralternativet kan også tolkes som om det er ment all informasjon om finnes om alle varer, bedrifter og ingredienser. Dette virker som et urimelig høyt krav, og kan være grunnen til at mange har valgt bort dette alternativet. 42,9 % har valgt svaralternativet «Det du mener vi har behov for». I ettertid ser jeg at denne formuleringen er svært uheldig. Den er for generell og forteller ingenting om hvor mye informasjon respondenten faktisk forventer. 34,7 % ønsker at Innsikt skal stille til disposisjon all informasjon som er tilgjengelig. Dette er også en heller uheldig formulering. Det står ingenting noe sted om hva som er tilgjengelig, og dette kan være svært forskjellig fra produkt til produkt eller bedrift til bedrift. Alt i alt har ikke dette spørsmålet gitt noen særlig gode svar. Det kom imidlertid et svært konkret og godt formulert ønske fra en av respondentene under svaralternativet «annet, spesifiser». Dette gir noen retningslinjer for hva Innsikt i første omgang bør inneholde.

«I første omgang all offentlig norsk informasjon som skattebetalerne betaler for at samles inn, dette parallelt med crowdsourcing av data og uthenting av eksisterende data som er frigitt i andre land.»

Når det gjelder forståelse og aksept for begrensninger i begynnelsen av Innsikts levetid ser tallene nokså lovende ut. Riktignok sier 38,2 % at de bare kanskje vil forstå og akseptere begrensingene og allikevel bruke applikasjonen. Men bare 8,2 % tror ikke det og 2 % vil helt klart ikke bruke den. De resterende vil helt klart bruke den, eller sannsynligvis bruke den. Dette er oppløftende lesning, og tyder på at det ikke vil gjøre stor skade å lansere en noe uferdig løsning.

Det ser også ut til at respondentene vil være interesserte i selv å dele informasjon på Innsikt. 10,4 % vil absolutt det mens 37,4 % mest sannsynlig vil det. 33,3 % vil kanskje dele informasjon, mens 18,8 % ikke tror de vil gjøre det. Ingen vil absolutt ikke gjøre det. Dette tyder på at crowdsourcing vil lønne seg og at Innsikt vil få inn bruker-generert data. Kjenneren vil kunne benytte seg av informasjonsmekling.

Som antydet gjennom tidligere svar, er det stor interesse for en sosial funksjon med deling og diskusjon på nett. Over halvparten har svart at de er interesserte i dette. 26,5 % er kanskje interesserte, og bare 20,4 % var ikke interesserte. En slik funksjon bør altså implementeres, og vil sannsynligvis også kunne føre til økt bruk av applikasjonen fordi budskapet sprer seg fortere på denne måten.

Avslutning

Vi har nå sett at det er interesse for informasjon om blant annet pris, kvalitet, innholdsdeklarasjon, allergener, produksjonsform og helseaspekter ved de fleste varetyper fra parter som ikke har noe å tjene på den informasjonen som deles. Vi har fått vite at respondentene i stor grad stoler på opplysningskontorene, ideelle og interesseorganisasjoner og nettforum, samt venner og familie. Vi ser at Innsikt har potensialet til å endre handlemønstre og la brukeren ta verdi- og helsebaserte valg. Det ser også ut til at den vil kunne bedre brukernes selvfølelse og at interessen for en sosial funksjon er sterk. Samtidig er det blitt tydelig at Innsikt må arbeide mer for å få klart frem at applikasjonen skal distribuere andres meninger nøytralt. Når det gjelder spørsmålet om brukerne vil forvente økt tilgang på informasjon, blir det grunnet uheldig formulerte svaralternativer desverre vanskelig å si noe konkret. Det kan allikevel virke som om at et minimumskrav er at eksisterende data skal kunne samles inn og tilgjengeliggjøres gjennom Innsikt.

Dersom Innsikt innholder brukernes minimumskrav til informasjon, ser det ut til at applikasjonen vil kunne bli tatt i bruk, og har muligheten til å bli populær. Hvis det skjer, inneholder applikasjonen, som vil har sett, elementer som vil kunne få andre produkter til å «tippe». Håpet er at Innsikt kan hjelpe de rettferdige og bevarende produktene å «tippe», og på denne måten effektivisere forbrukermakten slik at det ikke lenger vil lønne seg for de store selskapene å utnytte verken mennesker eller naturen. Denne lille undersøkelsen har kanskje ikke så mye verdi i seg selv, da tallene er basert på kun 50 respondenter. Den har allikevel pekt på noen viktige elementer, og har skapt grunnlag og interesse for videre undersøkelser fra Informed Individual sin side.

 

 

 

 

 

 

 

 

Litteratur

Asymmetrisk informasjon (2011, 30. november) I Wikipedia. Hentet 7. mai 2012 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Asymmetrisk_informasjon

Facebook (2012, 23. mai). I Wikipedia. Hentet 25. mai 2012 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Facebook

Gladwell, M. (2001). Det magiske vendepunktet: når små ting skaper store endringer. Oslo: Gyldendal.

Informed Individual (2012, 4. mai) Hentet 7. mai 2012 fra http://www.informedindividual.org/home

Johannesen, A., Tufte, P. A. & Christoffersen, L. (2010) Introduksjon til samfunnsviteskapelig metode. Oslo: Abstrakt Forlag

Usability Professionals' Association. (udatert). Hentet 2. mai 2012 fra

http://www.usabilityprofessionals.org/usability_resources/about_usability/what_is_ucd.html

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg 1

 

 

 

 

 Trenger du bedre Innsikt?

 

 

 

 

 

 


1) Er du

 Mann?

 Kvinne?


2) Alder?

 


3) Hvilken institutt er du knyttet til?

 Institutt for Arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag

 Institutt for Økonomi og administrasjon

 Institutt for Helse, ernæring og ledelse

 Institutt for Estetiske fag

 Institutt for Sosialfag

 Institutt for Produktdesign


4) Hvilken informasjon knyttet til varer ønsker du å ha lett tilgjengelig i kjøpsøyeblikket? (kryss av alt som passer)

 Pris

 Kvalitet

 Helseaspekter

 Hva varen inneholder (f. eks. ingredienser)

 Om varen er etisk fremstilt i henhold til menneskerettigheter

 Om varen er økologisk fremstilt

 Om varen kan frembringe allergiske reaksjoner

 Co2-forbruk

 Pakningsgrad*

 Næringskjede**

 Produksjonsland

 Hvilke e-stoffer varen inneholder

 Om varen er genmodifisert

 Hvilken bedrift som produserer varen

 Annet (spesifiser) 

 Vet ikke


*Pakningsgrad: Hvor stor del av produktets embalasje som er effektivt utnyttet (eksempelvis har en halvfull potetgullpose lav pakningsgrad)

**Næringskjede: Produktets livsvei fra fremstilling av ingredienser til det står kjøpeferdig på hylla.

5) Hvilke varer er du interessert i informasjon om? (kryss av alt som passer)

 Mat og drikke

 Klær og tilbehør

 Teknologiske artikler

 Møbler

 Kosmetikk/Hudpleie

 Husholdningsartikler

 Leker og utstyr til barna

 Kjøkkenutstyr

 Annet (spesifiser) 

 Vet ikke


6) Hvem stoler du på at kan gi deg den vareinformasjonen som er mest verdifull for deg? (kryss av alt som passer)

 

I liten grad

I noen grad

I stor grad

Venner

     

Familie

     

Produsenter

     

Interesseorganisasjoner

     

Ideelle organisasjoner

     

Stoler på det som står på pakken

     

Opplysningskontorene (f. eks. Opplysningskontoret for kjøtt eller Opplysningskontoret for egg)

     

Media

     

Nettforum der eksperter med spisskompetanse diskuterer

     

7) Andre du mener bør nevnes som betrodde parter?

 


8) Hvis du hadde vareinformasjon som er relevant for deg lett tilgjengelig i kjøpsøyeblikket, tror du det ville påvirket dine valg?

 Helt klart!

 Tror det

 Kanskje

 Sannsynligvis ikke

 Nei


9) På hvilken måte tror du i så fall det kunne påvirket dine valg?

 


10) Hvordan tror du muligheten til å ta valg basert på egne holdninger og verdier ville påvirket selvfølelsen din?

 Selvfølelsen ville blitt mye bedre

 Selvfølelsen ville blitt litt bedre

 Det ville ikke påvirket selvfølelsen

 Selvfølelsen ville blitt litt verre


11) Innsikt vil bestå av mange individuelle meninger basert på hvilke filtre man abonnerer på. Hvor nøytralt tror du applikasjonen vil kunne formidle andres meninger?

 Helt nøytral

 Ganske nøytral

 Middels nøytral

 Svært lite nøytral

 Slett ikke nøytral

 Vet ikke


12) Hvor mye informasjon forventer du at blir tilgjengelig gjennom Innsikt?

 Alt som finnes!

 Alt som er tilgjengelig

 Det du mener vi har behov for å vite

 Det som produsentene ønsker å dele

 Annet, spesifiser 


Det finnes ingen rammer for hvilke varer som skal registreres i Innsikt. Her vil applikasjonen basere seg mye på bruker-generert data. Det betyr at hvis en vare ikke eksisterer i Innsikt sin database, kan brukerne selv skanne og registrere varen. Applikasjonen bygges dermed opp over tid. Den vil derfor en stund ha begrensninger som manglende data og en noe uferdig løsning.  

13) Ville du forstå og akseptere disse begrensningene, og allikevel bruke applikasjonen?

 Helt klart!

 Mest sannsynlig

 Kanskje

 Tror ikke det

 Helt klart ikke


14) Kunne du tenke deg selv å dele informasjon om varer gjennom Innsikt?

 Absolutt!

 Mest sannsynlig

 Kanskje

 Tror ikke det

 Absolutt ikke


15) Ville du likt en sosial funksjon på Innsikt, f. eks. ved at varene du skanner, eller informasjonen du legger inn, kunne deles og diskuteres på nett?

 Ja

 Nei

 Kanskje

 

 

 

 

 


 

 

© Copyright www.questback.com. All Rights Reserved.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vedlegg 2

 

Hei!

Jeg ville blitt så takknemlig om du kunne ta noen få minutter å svare helt anonymt på dette spørreskjemaet. Det er viktig for meg å få inn svar i forbindelse med gjennomføring av praksisprosjektet mitt. Her er litt kort informasjon om hva studien går ut på.

Informed Individual er en ideell interesseorganisasjon som om kort tid lanserer en mobil applikasjon, Innsikt. Applikasjonen er utarbeidet for å gjøre informasjon om varer og produkter lett tilgjengelig. Den lar brukerne selv velge noen de ønsker å stole på, og ser informasjon tolket av disse betrodde partene. Brukerne leser av strekkoder på varer, og får opp tolkninger av varene baser på brukernes betrodde parter. Det er en forbrukerportal der også brukerne selv skal kunne bidra med vareinformasjon. Vi ønsker å undersøke litt rundt interessen for en slik applikasjon, hva det er ønskelig at den inneholder av informasjon, og om den kan ha den effekten Informed Individual håper på.

Klikk her for å svare på spørreundersøkelsen [LINK]

Tusen takk for hjelpen!!

http://www.informedindividual.org

 

 

 

Vedlegg 3

Tabeller

Hvilke varer er du interessert i informasjon om? (kryss av alt som passer)

Navn

Prosent

Mat og drikke

95,9 %

Klær og tilbehør

63,3 %

Teknologiske artikler

51,0 %

Møbler

28,6 %

Kosmetikk/Hudpleie

71,4 %

Husholdningsartikler

57,1 %

Leker og utstyr til barna

42,9 %

Kjøkkenutstyr

38,8 %

Annet (spesifiser)

8,2 %

Vet ikke

0,0 %

N*

49

*N = antall respondenter som har besvart spørsmålet

 

Filtrert på kvinner

Hvilke varer er du interessert i informasjon om? (kryss av alt som passer)

Navn

Prosent

Mat og drikke

94,9 %

Klær og tilbehør

59,0 %

Teknologiske artikler

48,7 %

Møbler

28,2 %

Kosmetikk/Hudpleie

82,1 %

Husholdningsartikler

61,5 %

Leker og utstyr til barna

43,6 %

Kjøkkenutstyr

41,0 %

Annet (spesifiser)

7,7 %

Vet ikke

0,0 %

N*

39

*N = antall respondenter som har besvart spørsmålet

 

Hvilken informasjon knyttet til varer ønsker du å ha lett tilgjengelig i kjøpsøyeblikket? (kryss av alt som passer)

Navn

Prosent

Pris

98,0 %

Kvalitet

77,6 %

Helseaspekter

57,1 %

Hva varen inneholder (f. eks. ingredienser)

73,5 %

Om varen er etisk fremstilt i henhold til menneskerettigheter

46,9 %

Om varen er økologisk fremstilt

40,8 %

Om varen kan frembringe allergiske reaksjoner

55,1 %

Co2-forbruk

18,4 %

Pakningsgrad*

30,6 %

Næringskjede**

26,5 %

Produksjonsland

46,9 %

Hvilke e-stoffer varen inneholder

46,9 %

Om varen er genmodifisert

46,9 %

Hvilken bedrift som produserer varen

53,1 %

Annet (spesifiser)

8,2 %

Vet ikke

0,0 %

N*

49

*N = antall respondenter som har besvart spørsmålet

Hvem stoler du på at kan gi deg den vareinformasjonen som er mest verdifull for deg? (kryss av alt som passer)

 

I liten grad

I noen grad

I stor grad

N*

Navn

%

%

%

 

Venner

12,5 %

64,6 %

25,0 %

48

Familie

10,6 %

59,6 %

29,8 %

47

Produsenter

25,5 %

46,8 %

29,8 %

47

Interesseorganisasjoner

10,4 %

43,8 %

45,8 %

48

Ideelle organisasjoner

8,7 %

47,8 %

45,7 %

46

Stoler på det som står på pakken

14,9 %

70,2 %

17,0 %

47

Opplysningskontorene (f. eks. Opplysningskontoret for kjøtt eller Opplysningskontoret for egg)

4,2 %

29,2 %

66,7 %

48

Media

33,3 %

62,5 %

4,2 %

48

Nettforum der eksperter med spisskompetanse diskuterer

4,3 %

54,3 %

41,3 %

46

*N = antall respondenter som har besvart spørsmålet

Hvis du hadde vareinformasjon som er relevant for deg lett tilgjengelig i kjøpsøyeblikket, tror du det ville påvirket dine valg?

Navn

Prosent

Helt klart!

46,9 %

Tror det

42,9 %

Kanskje

6,1 %

Sannsynligvis ikke

2,0 %

Nei

2,0 %

N

49

Hvordan tror du muligheten til å ta valg basert på egne holdninger og verdier ville påvirket selvfølelsen din?

Navn

Prosent

Selvfølelsen ville blitt mye bedre

26,5 %

Selvfølelsen ville blitt litt bedre

46,9 %

Det ville ikke påvirket selvfølelsen

26,5 %

Selvfølelsen ville blitt litt verre

0,0 %

N

49

 

Innsikt vil bestå av mange individuelle meninger basert på hvilke filtre man abonnerer på. Hvor nøytralt tror du applikasjonen vil kunne formidle andres meninger?

Navn

Prosent

Helt nøytral

4,2 %

Ganske nøytral

14,6 %

Middels nøytral

54,2 %

Svært lite nøytral

6,3 %

Slett ikke nøytral

2,1 %

Vet ikke

18,8 %

N

48

Hvor mye informasjon forventer du at blir tilgjengelig gjennom Innsikt

Navn

Prosent

Alt som finnes!

8,2 %

Alt som er tilgjengelig

34,7 %

Det du mener vi har behov for å vite

42,9 %

Det som produsentene ønsker å dele

12,2 %

Annet, spesifiser

2,0 %

N

49

 

Ville du forstå og akseptere disse begrensningene, og allikevel bruke applikasjonen?

Navn

Prosent

Helt klart!

18,4 %

Mest sannsynlig

32,7 %

Kanskje

38,8 %

Tror ikke det

8,2 %

Helt klart ikke

2,0 %

N

49

 

Kunne du tenke deg selv å dele informasjon om varer gjennom Innsikt?

Navn

Prosent

Absolutt!

10,4 %

Mest sannsynlig

37,5 %

Kanskje

33,3 %

Tror ikke det

18,8 %

Absolutt ikke

0,0 %

N

48

 

Ville du likt en sosial funksjon på Innsikt, f. eks. ved at varene du skanner, eller informasjonen du legger inn, kunne deles og diskuteres på nett?

Navn

Prosent

Ja

53,1 %

Nei

20,4 %

Kanskje

26,5 %

N

49